Valgets kvaler
Denne lille snutten handler litt om valg, eller rettere sagt valgets kvaler.
Det er forunderlig hvordan livet, sånn en gang i mellom, kan gjøre en liten uventet tvist. Og jeg er helt sikker på at det kun dreier seg om tilfeldigheter. Jeg er av natur en som kan trenge et lite dytt for å komme utenfor min egen komfortsone - ikke det at jeg ikke liker utfordringer og det å gjøre nye ting - nei, det er mer det at jeg trives så godt i den banen jeg er at jeg må ha et lite dytt ( les tilførsel av energi, for de som forstår seg på atomer og slikt) rett og slett for å få mine elektroner til å skifte bane.
Akkurat nå har jeg vært utsatt for et aldri så lite forlis. Jeg oppfattet nok ikke forliset som så veldig alvorlig for jeg tenkte først at jeg bare var gått litt på grunn. Men plutselig så lå jeg der og svømte på dypt vann. Begynte å se litt mørkt på det når det endelig gikk opp for meg.
Så altså mens jeg ligger der og prøver å holde meg flytende, mer billedlig enn rent faktisk, så dukker det sannelig opp et lite skip i det fjerne. Ja ikke nok med det, for det dukker sannelig opp enda et skip. Og det er da valgets kvaler er der.
Hvilket av disse fartøyer som ligger der og dupper i horisonten og ønsker å ta med meg videre på deres seilas skal jeg velge å svømme bort til.
Det er en ganske slitsom prosess dette valget for jeg kan på en måte ikke helt vite hvor hvert av disse skipene vil ta meg i fremtiden. Jeg forstår etterhvert som de begge nærmer seg at disse to skipene er helt forskellige. Den ene fremstår som et skikkelig fullrigger, mens den andre er mer å betrakte som en Volvo Ocean Race båt.
Det er rart hvor mange tanker som surrer igjennom hodet når man ligger slik og ser på disse to farkostene og vet at du bare kan entre ett av dem. Jeg veier for og imot alle tenkelige og helt sikkert også utenkelige alternativer. Du har på den ene siden den store og trygge skuta som har mer enn nok mat om bord til deg og alle som er ombord. Jobbe for maten må du men som fullriggere flest så tåler de en storm eller to uten at de tar nevneverdig skade om man har fått tatt rev i seilene. Det er faktisk også mulig å holde seg under dørken om det skulle blåse for mye.
Så på den andre side har du den lynkjappe race båten. Hvor du ikke nødvendigvis kan fråtse i mat og hvor alle mann må yte 100% hele tiden dersom du skal være i tet i racet. Det er en mulighet for gevinst om man vinner, men det er like stor sannsynlighet for at man må koke suppe på en spiker. Men det er jo et lite adrenalinkikk når det står på.
Jeg blir helt overrasket over meg selv med tanke på hvor mange momenter som dukker opp som jeg må på en eller annen måte ta stilling til mens jeg ligger der i vannet. Ikke minst, det faktum at jeg ikke kan tillate meg å la begge skipene passere meg uten å stige ombord i ett av dem.
Men så, når man endelig har tatt et valg, så er det en befrielse det også. Og som jeg skrev helt i begynnelsen, så har jeg fått det lille dyttet som gjør at jeg beveger meg litt utenfor min egen komfortsone. Jeg har litt lyst til å kjenne på følelsen av den lille båten som kan få opp en utrolig fart med riktig vind, men hvor alle må jobbe 100% hele tiden og hvor man kjenner hvert bølgeslag i hele kroppen.
Jeg snakker om å bytte jobb (",)